Nov
28
2009
12

Kristoffer Schau - om livet og om barn

This is one of my few Norwegian posts on this blog :-P

Jeg så Trygdekontoret her om dagen, jeg pleier aldri å se på det, men nå måtte jeg, siden det handlet om døden. Helt siden jeg var liten, har jeg vært kjemperedd døden. Det har tragisk nok preget store deler av hvordan jeg tenker. Jeg tenker på døden hver eneste dag. Det er ingen som snakker om døden, derfor får jeg ikke gjort noe med problemet heller. Jeg tror ikke det er mulig å gjøre noe med det, fordi den har lagd reir i hodet mitt og nærmest blitt en del av meg.

Noe mer skal jeg ikke utlevere meg her på bloggen. Jeg trenger ikke det, jeg kan la Kristoffer Schau si akkurat det som oppsummerer alt jeg tenker. Jeg har aldri likt mannen, men nå forstår jeg han kjempegodt. På Trygdekontoret sa Kristoffer Schau noen enkle ord som var helt magisk for meg å høre. Jeg siteter, ordrett:

“Jeg er jo først og fremst misfornøyd. Primært. Og sekundært så prøver jeg å bli fornøyd. Jeg er jo ikke interessert i å gå rundt og være gretten hele tida. Akkurat nå er det ganske gøy, kjenner jeg, men jeg er først og fremst misfornøyd og jeg prøver å gjøre noe med det altså.”

Så tok programlederen opp at Kristoffer Schau har sterilisert seg.

“Jeg sparte fremtidige generasjoner fra en mulig nedarvet negativ tenkning på livet. Jeg kommer ikke til å lage nok et miserabelt lite vesen. Det er ikke fordi jeg har noe imot unger, det er fordi jeg har noe imot meg selv, og jeg vil nødig ha en til flygende rundt der.”

Nettopp! Nettopp nettopp nettopp.

Så sier han om livet slik det er for han:

“Men så har du de der små toppene innimellom vettu. De består stort sett i å ha lagd no.”

Samme her.

- Men ikke et barn? spør programlederen.

“Et barn er ikke et kunstverk i mine øyne, det er, unnskyld, det er reinspikka ondskap sånn som jeg ser det.”

Jeg ER så enig! Om jeg må si det en gang til? Ja, det må jeg. Herregud så godt det var å høre noe si det. Så godt det er å ikke være helt føkkings alene her i verden.

Takk, Kristoffer Schau. Jeg tilgir deg pølse-/penis-/hund-eksperimentet, jeg tilgir deg alt det tilsynelatende idiotiske du har gjort på TV, jeg tilgir deg det ekle navnet bandet ditt har. Takk, takk, takk.

Written by Helen in: Uncategorized |
Nov
23
2009
0

Hurray!

Today is my lucky day!

My exam went surprisingly well and my bike was found :-D

Written by Helen in: Uncategorized |
Nov
22
2009
1

Somebody freaking stole my bike

Some ASS just walked in to our freaking staircase and stole my new, red bike that I bought after my other bike was f***** stolen from our f***** backyard.

I found broken glass, cigarette ends and vomit outside the building where we live.

You know what I want for Christmas?

One of those boxing punch bags and a pair of boxing mitts.

Written by Helen in: Uncategorized |
Nov
19
2009
0

Stars

Sometimes I can get hope back
just by looking at the stars.

Written by Helen in: Uncategorized |
Nov
19
2009
0

And by the way…

These guys are definitely right (for those of you who can read Norwegian):

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=580790

Written by Helen in: Uncategorized |
Nov
17
2009
2

Everything bugs me

First of all: I’m so frustrated and angry about everything. My exam that is coming up, my fear of death, money problems, this town, my career or whatever it is, my husband’s problems, my down periods, meaninglessness. I’m afraid of life. It feels like I’m breaking into a thousand pieces. And I miss my friends.

It’s still a taboo to talk about these things. Can you believe it? In 2009?

Second: It still bugs me. It seems like the norm or the right way of living, the ultimate goal, the ideal is getting pregnant, becoming a parent. Every magazine I read. Every week. Today’s newspaper. On the internet. Yesterday a guy told me that the greatest joy and happiness in life is having kids. He told me that I will change my mind. When I said no, he just looked at me.

Why do I always wish I could run away from everything? I’m starting to believe that it’s not depression. It’s just me. I was born and I though “What the f…. is this??” and since that I’ve been on the opposite of everything.

Written by Helen in: Uncategorized |

Powered by WordPress | Aeros Theme | TheBuckmaker.com WordPress Themes